Jeg måtte tilslutt, se i meg selv etter plass til aksept av egene tanker.
Altså:
Jeg måtte godta i meg selv, mine tanker om livet.
Etter utallige forsøk på og ville forklare, mine tanker med andre og alltid bli dyttet bort.
Ble jeg usikker på meg selv.
Da jeg prøvde og passe inn gjorde det ofte psykisk og fysisk vondt og jeg ga det opp.
Men jeg har aldri villet nøye meg med og tilpasses ideologien om hvordan en skal leve livet sitt. Og ble derfor iverig etter og finne aksept for hvordan jeg så på livet.
Generelt.
Denne aksepten fant jeg tilslutt
i meg selv,
og kun der fant jeg rom for forståelse.
jeg klarte etter vært og legge jaget tilside, jaget etter og forstått og jaget etter og diskutere.
Dette har ført til en selvkjærlighet og en egen forståelse jeg i dag ikke ville vært foruten.
Dette ga meg mulighet til og godta hvordan andre velger og se på livets gåter. Uten at jeg velger og gå til diskusjon, og jeg bare aksepterer at vi er forskjellige og at vi alle ser ulikt på livet.
Resten av bloggen finner du
GOD LÆRE
